Valgte uisolert og med kjeller

Dialogen med Fjøsssystemer ble innledet allerede før overtakelsen. Planen var å bygge om gamlefjøset og koble det sammen med en ny del til melkekua. Merete syntes kalkylen ble veldig høy. Det sammen med graviditet førte til at fjøsplanene ble lagt på is. I 2020 ble planene tatt fram igjen og Fjøssystemer bedt om å komme med tilbud på et nytt frittstående fjøs. Merprisen for var overraskende liten, og det gjorde valget enkelt for Merete og Anders.

- Vi hadde mange planleggingsmøter, forteller Merete. – Først var planen kanalomrøring, men da det ville kreve pumpe for å få møkka over i den eksisterende kummen gikk vi for å bygge med full kjeller.

Merete legger til at de var bestemt på å bygge med naturlig ventilasjon. Dessuten skulle alle dyra ha plass under samme tak. Framfôring av oksekalvene var uansett ikke aktuelt på grunn av for lite fôrgrunnlag.

Ble robot allikevel

For å holde prisen nede var planen å bygge med melkegrav, og så gå over til robot etter noen år. Da dukket det overraskende opp et tilbud om å leie ei melkekvote på 74 000 liter. Det åpnet for å sette inn roboten, som hele tiden hadde vært på ønskelista, fra dag en. For å spare penger valgte de en brukt A4. Siden søknaden om tilskudd fra Innovasjon Norge alt var behandlet fikk de ikke noe tilskudd til melkeroboten. Merete og Anders var heldige med timingen og fikk bundet kontrakten til 2020-priser. Nyfjøset var kalkulert til 6,6 millioner. Med den brukte roboten til 1,1 ble det totalt 7,7 millioner, og det kom de i mål med. Med egeninnsats og ulike tilskudd fikk de nettoinvesteringen ned i 5,660 millioner (se ramme). Selv om de bygde på et prismessig gunstig tidspunkt, hadde de fått mer i tilskudd om de hadde bygd senere som hadde kompensert mye av prisøkningen.

Stor egeninnsats

Alt grunnarbeid og montering av innredning ble gjort som egeninnsats med stor hjelp fra familien. Grunnarbeidet ble overraskende omfattende da det var mye mindre fjell på tomta enn de hadde regnet med. Dermed måtte det hentes store mengder fyllmasse, og her var en nabo med lastebil til god hjelp. Bortsett fra at utsatt byggestart på grunn av pandemien førte til snøproblemer før taket var på plass, gikk byggeprosessen knirkefritt. For å holde prisen nede var det flere ting på ønskelista som måtte strykes (se punktliste). Fravær av skraperobot gir trim to ganger om dagen kommenterer Anders. Merete skyter inn at de slåss om hvem som skal ta den jobben … Innovasjon Norge kuttet 5 meter av fjøslengden. Merete er allikevel fornøyd med arealet til dyra, bortsett fra at hun gjerne kunne tenkt seg en kalvings-/sjukebinge til. Bingen de har fungerer mer som velferdsbinge.

Utfordrende fôrår

Både i 2023 og 2024 var det tørt før førsteslåtten ble tatt. Da slåtten sto for tur bøttet det ned med regn. Fôravlingen ble mindre og kvaliteten dårligere, og det har gjort at avdråtten nå ligger litt lavt. Anders driver mye leiekjøring, og da er det også et problem at hjemmeslåtten er den som blir prioritert til sist. Dårlig fôr er kanskje også noe av årsaken til at den del dyr ikke tok seg med kalv til tross for flere insemineringer og bruk av aktivitetsmåler. Derfor måtte de leie inn en kjøttfeokse både i fjor og år for å ta «oppsopet». Alle kvigekalvene GS-testet og det insemineres med hannsæd av Angus på de dyra det ikke skal rekruttere etter.

Stølen viktig del av drifta

Merete har vokst opp med stølsdrift på Etnlie i Rogne tre mil fra gården, og det er en tradisjon hun brenner for å videreføre. De ukene de er på stølen med alle dyra, er en viktig del av ressursgrunnlaget på gården. Sinkyr, kviger og kalver beiter i utmark, mens melkekua stripebeiter et dyrket areal på ca. 50 dekar. De sparer to rundballer om dagen de seks ukene dyra er på stølen 900 meter over havet. Uten stølen måtte de tatt noe av engarealet til beite og i tillegg leid mer jord eller kjøpt flere rundballer. Setertilskuddet er også et viktig bidrag til gårdsøkonomien.

Rentene gjør innhogg

Merete og Anders sier det ikke er vanskelig å få leid kvote til brukbar pris. Arealet er det imidlertid stor konkurranse om, og årlig må de kjøpe inn 200 rundballer. Brukerparet på Moe synes økonomien i stor grad har blitt som forespeilet i driftsplanen. Selv om renta var satt til 7 prosent i driftsplanen, spiser renteøkningen mye av overskuddet i drifta. Anders skjøter på inntektene med leiekjøring med traktor og som lastebilsjåfør. Merete har hatt 50 prosent jobb som helsefagarbeider i kommunen. Den har hun sagt opp, men arbeider fortsatt noe på timebasis når det er behov og hun har tid. De er enige om at inntektene utenom gården kommer godt med. Så lenge far til Merete ikke er vanskelig å be om å ta noen fjøsstell får de det til å gå rundt. Og ikke minst viktig: Fjøset har blitt en trivelig arbeidsplass. Merete og Anders verdsetter den store takhøyden og at det er så lyst og stille. Selv om fjøset er uisolert holder de temperaturen på 10 grader selv på vinteren. - En får bare kle på seg litt ekstra hvis en synes det er litt kaldt, sier Merete.

Fra Etnlie-Stølen på NRK

Scan QR-koden og se reportasjen NRF lagde fra stølen